Santoku: den japanske allroundkniven for hverdagen

Santoku er den vanligste kniven i japanske hjem. Navnet betyr «tre dyder», og dydene er grønnsaker, fisk og kjøtt. Én kniv til det meste, med andre ord.

Slik er den bygget

Bladet er kort og bredt, gjerne 165 til 180 mm, med en nesten rett egg og en tupp som bøyer ned. Den rette eggen er poenget: santokuen er laget for å skjære rett ned, ikke for å vugges frem og tilbake slik en europeisk kokkekniv gjør. Du løfter, setter ned, løfter igjen.

Høyden på bladet gir plass til knokene, og de fleste santokuer er dobbeltslipte – altså slipt likt fra begge sider – så de fungerer for både høyre- og venstrehendte.

Hva den er god til

Hverdagsmat. Hakke løk, skjære grønnsaker i skiver, dele opp kyllingfilet, kutte fisk til middag. Den korte lengden gjør den lett å styre på en vanlig kjøkkenbenk, og den er mindre skummel å begynne med enn en lang kokkekniv.

Hvor den kommer til kort

Skal du dele en stor kålrot eller tranchere en steik, blir santokuen i korteste laget. Da er en gyuto bedre. Og som alle japanske kniver: den skal ikke i nærheten av bein, frosne varer eller oppvaskmaskinen.

Hvem bør velge santoku?

Skal du ha én japansk kniv og lager vanlig hverdagsmat, er santoku et av de tryggeste valgene som finnes. Er du usikker mellom santoku og gyuto, handler det stort sett om håndstil og hvor mye benkeplass du har.

Se utvalget under santoku, eller les guiden til japanske knivtyper for oversikten.

Uansett hvilken du velger: den holder seg skarp lenger hvis du får den slipt når eggen begynner å gi seg.