Santoku eller gyuto: slik velger du
Velg gyuto hvis du vugger kniven over brettet og vil ha lengde nok til en hel kål eller en steik. Velg santoku hvis du hakker rett ned, har lite benkeplass eller vil ha et kort blad som er lett å styre. Begge er japanske kokkekniver til kjøtt, fisk og grønnsaker, og begge klarer det meste.
Forskjellen på santoku og gyuto
Gyutoen er lengre og har en egg som buer jevnt opp mot en spiss tupp. Santokuen er kortere, eggen er nesten rett, og tuppen bøyer ned mot eggen. Forskjellen i eggen avgjør hvordan kniven vil bevege seg på brettet. Hver av dem har sin egen artikkel: gyuto og santoku.
| Kokkekniv / Gyuto | Kokkekniv / Santoku | |
|---|---|---|
| Lengde | 180–270 mm, 210 mm er vanligst | 165–180 mm |
| Eggen | Buet, går over i en spiss tupp | Nesten rett, tuppen bøyer ned |
| Bevegelsen | Vugger og trekker, kan også skjære rett ned | Rett ned og litt fram |
| Brett og benk | Vil ha et stort brett fra 210 mm | Går fint på et lite brett |
| Store råvarer | Hel kål, steik, store fisker | I korteste laget |
| Søsterkniven | Kiritsuke gyuto, med spissere tupp og flatere egg | Bunka, med spiss og skrå tupp |
| Se utvalget | Gyuto | Santoku |
Slik skjærer du i dag
Ta fram kniven du bruker mest og hakk en løk. Blir tuppen liggende på brettet mens du vipper bladet opp og ned, vugger du, og da kjennes gyutoen riktig. Løfter du hele bladet og setter det ned igjen, skjærer du rett ned, og der er santokuen laget for å jobbe.
Prøver du å vugge med en santoku, treffer den rette delen av eggen brettet og kniven hopper litt. Det går an, men du får mest ut av den når du løfter og setter ned. Gyutoen tåler begge deler, og derfor velger mange den når de går fra en europeisk kokkekniv.
Brett og benkeplass
Bladet bør ha plass på brettet med litt til overs. På vårt minste endevedsbrett, 30 × 20 cm, er en santoku eller en gyuto på 180 mm enklest å styre. Fra 210 mm vil gyutoen ha et større brett, og på 240 mm trenger du både et langt brett og en benk der albuen får plass.
Det du lager mest av
Er det mest grønnsaker og vanlig middag på hverdager, gjør santokuen jobben og er lett å ta fram. Deler du opp store stykker kjøtt, trancherer en steik i helgen eller tar hel fisk, blir gyutoen den du strekker deg etter. Lager du mye av begge deler, er en gyuto på 210 mm det tryggeste valget.
Lettest å begynne med
Santokuen er lettest, fordi det korte bladet er lett å kontrollere og føles mindre skummelt de første ukene. En gyuto på 180 mm er nesten like lett. Stellet er det samme for begge: håndvask, et brett i tre eller gummi, og hold dem unna bein og frosne varer. Mer om dette står under stell av kniven.
Prøv før du bestemmer deg
I butikken i Teknostallen kan du holde begge i hånda og kjenne på vekten og skaftet. Bor du et annet sted, har kniver fra nettbutikken 30 dagers åpent kjøp så lenge de er ubrukt og ligger i emballasjen. Da kan du legge kniven mot brettet hjemme og se om lengden passer før du tar den i bruk.
Pris på santoku og gyuto
Begge finnes under 1 500,-, og santokuen er som regel litt rimeligere fordi bladet er kortere. Prisen over det handler mest om stålet og hvor mye av kniven som er gjort for hånd. Uansett hvilken du velger, skal den slipes en gang i blant. Det koster fra 149,- per kniv i verkstedet, og 249,- for våtsteinslip, som vi anbefaler for japanske kniver. Se prislisten.
Spørsmål og svar
Kan venstrehendte bruke santoku og gyuto?
Ja. De fleste santokuer og gyutoer er dobbeltslipt, altså slipt likt fra begge sider. Se på skaftet: et åttekantet treskaft passer begge hender, mens et D-formet skaft som regel er formet for høyre hånd.
Trenger jeg både santoku og gyuto?
Nei. Velg én av dem, og legg heller til en universalkniv / petty på 120–165 mm til frukt, urter og små jobber. Da har du dekket det meste på et vanlig kjøkken.
Hva med bunka eller nakiri?
Bunkaen er en santoku med spiss, skrå tupp, og passer deg som liker santokuen men vil ha mer presisjon i tuppen. Nakirien har helt rett egg og er laget for grønnsaker. Alle typene står på én side under knivtyper.
