Wa-skaft: treskaftet på japanske kniver

Et wa-skaft er det tradisjonelle japanske treskaftet. Tangen går inn i treet og holdes av lim, uten nagler. Skaftet er lett, så balansen ligger fram mot bladet, og det kan byttes når det er slitt. Wa betyr japansk. Har du en japansk kniv med treskaft, bytter vi skaftet i verkstedet for 300 kr.
Slik sitter det fast
Tangen er den smale forlengelsen av bladet. Den går inn i et borret hull i skaftet. Når vi monterer et skaft, prøver vi det tørt, filer tangen rett og slipper lim i hullet. Så varmer vi tangen og setter den inn.
Mange ser et lite hakk der bladet går inn i skaftet. Det heter machi og er der med vilje. Ifølge The Anatomy of a Japanese Knife gir det plass til fingrene, lar skaftet justeres og hindrer at treet sprekker ved montering. Det er tydeligst på kniver fra Sakai.
Tradisjonelt ble den varme tangen brent inn i mykt magnoliatre. I dag er det limet som holder, og hullet kan tettes med silikon. Før i tiden tok kokker av skaftet jevnlig for å olje og tørke tangen.
Nærmest bladet sitter kraven, som hindrer at treet sprekker. Den er tradisjonelt av svart tre eller vannbøffelhorn, på rimelige kniver ofte av svart plast. Bøffelhorn kan sprekke i svært tørt klima. Et skaft uten krave heter monoskaft og får lettere spenningssprekker.
Balansen
Et wa-skaft er lettere enn et vestlig skaft med hel tange og nagler. Bladet blir relativt tyngre, og balansepunktet flytter seg fram mot hælen, der klypegrepet sitter. Smeder i Japan har satt slike skaft på kjøkkenkniver i 1200 år.
Treslaget flytter balansen. Magnolia er lettest, ibenholt er tyngre. Et tungt skaft på et tynt blad kan trekke balansen bakover. Balansepunktet finner du ved å legge kniven vannrett på en finger.
Hvilken balanse som kjennes riktig, varierer fra hånd til hånd. I butikken i Teknostallen kan du holde kniver med begge skafttyper og kjenne forskjellen.
Formene
Den tradisjonelle formen er oval. Utenfor Japan ser du oftest åttekantet og D-formet skaft. Formen avgjør om skaftet passer begge hender.
| Form | Hånd | Kjennetegn |
|---|---|---|
| Oval | Begge | Den tradisjonelle formen, vanligst på kniver til det japanske markedet |
| Åttekantet | Begge | Kantene gir grep og hindrer at kniven ruller i hånda |
| D-formet | Som regel høyre | Flat side mot fingrene, rund side mot håndflaten |
| Kastanjeformet | Høyre | Avrundet form, formet etter høyre hånd |
Lengde og tykkelse står på siden om håndtakstørrelser. Er du venstrehendt, se etter oval eller åttekant, eller les om venstrehendte i Santoku eller gyuto.
Treslag
Det mest tradisjonelle treet er magnolia, på japansk ho eller honoki. Andre vanlige treslag er teak, wenge, palisander, kirsebær, ibenholt og lønn. På dyre wa-kniver er enkle skaft i ibenholt, magnolia eller urushi-lakk vanligst.
Stabilisert tre er impregnert med harpiks og har blitt populært utenfor Japan. Pakkatre er lag med finer i harpiks og brukes mest på vestlige skaft. Begge tåler fukt bedre enn ubehandlet tre.
Wa eller vestlig skaft
Et vestlig skaft, yo på japansk, har to skaftplater naglet på tangen. Det er tyngre, og kniven balanserer der blad og skaft møtes. Noen synes det gir et bedre grep.
Vestlige skaft er vanskelige å bytte eller reparere. Derfor lages de av slitesterke materialer som pakkatre. Begge skafttypene finnes blant japanske kniver hos oss. I butikker i Japan er vestlige skaft vanligst på tosidige kniver, mens det utenfor Japan er omvendt. Hvilken du bør velge til den første kniven, står i Din første japanske kniv.
Stell av treskaftet
Ikke la vann renne inn ved tangen. Tangen kan ruste inne i skaftet, og da blir den knivens svakeste punkt. Skyll bladet med spissen ned, tørk av skaftet og legg kniven bort tørr.
Oppvaskmaskin sløver bladet og ødelegger treet. Ubehandlet tre får patina med tiden, og pakkatre trenger lite eller ingen stell. Mer om vask og oppbevaring står under stell av kniven og i artikkelen om oppvaskmaskin.
Nytt skaft i verkstedet
Noen kniver kommer inn med skaftet sprukket ved kraven, løsnet fra tangen eller grått av vann. Bladet er ofte i god stand. Da bytter vi skaftet, og kniven går hjem med samme blad og nytt tre. Når den hentes, er rådet vårt å tørke skaftet, ikke bare bladet.
Bytte av skaft koster 300 kr. Vi ser på kniven først. Lønner ikke reparasjonen seg, hører du fra oss før vi begynner. Prisene står i prislisten, og arbeidet skjer i verkstedet som setter i stand Saisei-knivene.
Spørsmål og svar
Passer wa-skaft for venstrehendte?
Ja, hvis skaftet er ovalt eller åttekantet. Begge formene er like for høyre og venstre hånd. D-formede og kastanjeformede skaft er som regel formet for høyre hånd. Se også om bladet er tosidig.
Hva koster et nytt skaft?
Bytte av skaft koster 300 kr i verkstedet. Vi ser på kniven før vi begynner, og lønner det seg ikke, sier vi fra. Skal kniven også slipes, kommer slipingen i tillegg, fra 149 kr.
Kan et vestlig skaft byttes til et wa-skaft?
Det er mer arbeid, fordi et vestlig skaft er naglet på en bred tange. Tangen må ofte endres for å passe et wa-skaft. Ta med kniven til Teknostallen eller send oss bilder, så ser vi på den først.
Hvorfor sprekker treskaft?
Vanligst er vann som trekker inn ved tangen, eller tørr luft som får treet til å krympe. Skaft uten krave sprekker lettere. Tørk skaftet etter vask, og hold kniven unna oppvaskmaskin og varme ovner.



























