Egen kniv i Takefu: santokuen vi smidde i Echizen

Sommeren 2025 laget vi vår egen kniv i Takefu Knife Village i Echizen i Japan. Det ble en santoku, fra en enkel stålbit til ferdig skaft med navnene våre gravert på bladet. Her er stegene slik vi gjorde dem, med bilder fra verkstedet, og det vi tok med hjem til slipebenken i Trondheim. Teknikken bak hvert steg står i Slik lages en japansk kniv.

Hvorfor vi dro

Vi sliper kniver hver dag i verkstedet i Trondheim. Kniven kommer til oss ferdig, med en form og en egg som noen andre har gitt den. Vi ville kjenne resten av veien, fra stålet blir varmt til skaftet sitter.

I 2023 besøkte vi smeder og slipere i Sakai. Den turen står i Hos smedene i Japan. To år senere var vi tilbake i Japan, og denne gangen fikk vi lage en kniv selv.

Takefu Knife Village

Takefu Knife Village ligger i Echizen i Fukui-prefekturen, med rismarker og åser rundt. Verkstedet holder til i en rund bygning kledd i metall, tegnet av arkitekten Kiko Mozuna.

Knivhåndverket i Echizen har rundt 700 år bak seg. Ifølge tradisjonen kom sverdsmeden Chiyozuru Kuniyasu fra Kyoto for å finne godt vann til smiingen, og begynte å lage sigder til bøndene. Echizen var det første knivdistriktet i Japan som fikk status som tradisjonelt håndverk.

I mai 1993 la ti smier ned hvert sitt verksted og flyttet inn under samme tak, uten offentlig støtte. I dag jobber håndverkere fra 13 verksteder i bygningen. Besøkende kan se dem i arbeid og prøve å lage kniv selv.

Smiing og forming

Stålbiten ble varmet til rundt 1 000 grader og smidd i flere omganger under maskinhammeren. Røyken steg fra ambolten hver gang hammeren slo. Smiingen former stålet og endrer strukturen inni, så bladet blir sterkere og tåler mer.

Så ble formen stanset ut. Vi valgte santoku, den japanske kokkekniven til det meste. På veggen bak oss hang knivprofiler i rekke, og arbeidstegningene lå på benken.

Da bladet hadde kjølt seg, gikk det under hammeren igjen. Kaldsmiingen retter ut bladet og gjør stålet mer kompakt. Etterpå pusset vi eggen og hælen, så overflaten ble jevnere og kantene mindre skarpe å holde i.

Herdingen

Herdingen fikk vi forklart som det steget som betyr mest for stålet. Bladet ble varmet til rundt 800 grader og dyppet i vann i omtrent ett sekund. Så ble det dekket med leire, som beskytter bladet mens det kjøles, og anløpt ved 200 grader i to timer.

På en ferdig kniv ser du ingenting av dette. Et blad som er herdet feil, blir ikke godt av sliping etterpå. Hva gløding, herding og anløping gjør med stålet, står i Slik lages en japansk kniv.

Sliping, navn og skaft

Grovslipingen tok vi på et stort slipehjul med korn #120. Finslipingen gjorde vi for hånd på stein med korn #1000, i grå kasser merket TKV.

Så fikk bladet navn. Vi graverte navnene våre på japansk med hammer og meisel, med bladet teipet inn og festet i en trekloss.

Til slutt ble tangen varmet opp og bladet festet i skaftet. Skaftet ble banket på plass med en treklubbe, slik et japansk skaft settes på. Hvordan det sitter fast, står i artikkelen om wa-skaft.

Takk, sensei

Ingenting av dette gjorde vi alene. Da vi la ut stegene på Instagram, var det niende en takk til læremesteren vår: uten en god læremester blir det ikke gode kniver.

I Takefu jobber smeder som har smidd kniver i flere tiår, og ofte har håndverket gått i arv i familien. Maskinhammeren vi smidde under var grønnmalt og slitt, og mye av utstyret har en lang historie. Det vi lærte mest av, var hvor mange steg som må sitte før én kniv blir god.

Kniven vi tok med hjem

Resultatet ble en santoku med svart smiehud øverst på bladet, blankt slipt stål ned mot eggen, navnene våre på japansk og et lyst treskaft. Den ble pakket inn i papir i verkstedet før vi tok den med hjem.

Den svarte overflaten heter kurouchi. Det er glødeskallet fra smia, som får sitte igjen. Hva overflatene betyr for bruk og stell, står i knivens overflate.

Det tiende og siste steget vi skrev, var en oppfordring: bruk kniven med kjærlighet og ta godt vare på den.

Det tar vi med oss til slipebenken

Når en kniv fra en smed ligger på slipebenken hos oss nå, vet vi hvor mange hender og timer som ligger i bladet. Vi holder eggen og formen smeden ga kniven. Grovt først og fint til slutt er samme rekkefølge som når vi sliper for hånd på japanske våtsteiner i Trondheim.

Kniven har et sted å gå etter kjøpet. Lever den i butikken i Teknostallen, eller send den med sliping per post. Hvordan vi jobber, står på Verkstedet.

Smedene vi handler fra, med by og region, står på Håndverkerne. Om knivbyen står mer på Takefu.

Fra Echizen i butikken nå

Dette hadde vi på lager 31. oktober 2026. Flere står under kniver fra Takefu.

• Kokkekniv 165 mm, Takamura V10 Tsuchime Santoku, 1 890,-. Samme knivtype som den vi laget, i rustfritt stål med hammerslag på bladet.
• Kokkekniv 170 mm, Yu Kurosaki Kokusen-Ryu Aogami Super Santoku, 5 250,-. Santoku i karbonstålet Aogami Super. Karbonstål vil ha litt mer stell, se karbonstål eller rustfritt.
• Grønnsakskniv 170 mm, Masutani VG1 Tsuchime Blue Nakiri, 1 190,-. Rustfri grønnsakskniv med hammerslag på bladet.

Spørsmål og svar

Kan man lage egen kniv i Takefu Knife Village?

Ja. Takefu Knife Village tar imot besøkende, og du kan prøve å lage kniv der. Vi laget en santoku sommeren 2025, med en læremester gjennom smiing, herding, sliping, gravering og skaft. Hva som tilbys og hva det koster kan endre seg, så sjekk med Takefu Knife Village før du reiser.

Hva er herding med leire?

Herding gjør stålet hardt. I Takefu ble bladet varmet til rundt 800 grader, dyppet i vann i omtrent ett sekund og så dekket med leire, slik vi fikk det forklart. Leiren beskytter bladet mens det kjøles. Etterpå ble det anløpt ved 200 grader i to timer, så stålet blir seigere.

Hvor ligger Takefu Knife Village?

I Echizen i Fukui-prefekturen, på Honshu. Verkstedet holder til i en rund bygning fra 1993, der håndverkere fra 13 verksteder jobber under samme tak. Knivhåndverket i Echizen har rundt 700 år bak seg, og du kan se smedene i arbeid når du besøker stedet.

Kan dere slipe en kniv fra Takefu?

Ja. Verkstedet i Trondheim sliper kniven uansett hvor du har kjøpt den, for hånd på slipebånd og japanske våtsteiner. Våtsteinslip koster 249 kr per kniv. Lever kniven i butikken i Teknostallen, eller send den med sliping per post. Vi holder eggen og formen smeden ga kniven.